Wonderwake startet med noe smått og ærlig talt litt flaut: jeg mistet Hatch-vekkerklokken min.
For noen år siden tilbragte jeg flere måneder i Australia. Jeg var der med venner som også jobbet med tech, og vi tok iOS-utviklingskurs som del av et mobilitetsprogram. Da jeg fløy hjem og pakket ut kofferten, innså jeg at Philips-soloppgangsvekkeren min var fortsatt på den andre siden av kloden.
Jeg husker at jeg sto der og tenkte: «Seriøst? Dette er det jeg er opprørt over?» Men det var jeg.
Det handlet ikke om enheten i seg selv. Det handlet om følelsen den ga meg i de første minuttene av dagen. Jeg våknet ikke skremt. Jeg hadde ikke den øyeblikkelige stressen. Det var en langsom, myk overgang som gjorde morgener utholdelige, selv på dager jeg ikke ville stå opp i det hele tatt.
Å erstatte den var dyrt, og det ville jeg ikke. Så jeg gjorde det utviklere gjør når noe irriterer: jeg åpnet App Store og søkte etter alternativer.
Jeg prøvde mange vekker-apper. Mange var smarte. Mange var høye. Noen fikk deg til å løse matte halvveis i søvne. Noen prøvde å tvinge deg våken med aggressive mønstre eller stigende volum. Mange sporet søvn, samlet data og tegnet grafer.
Men nesten ingen av dem virket å bry seg om selve våkeøyeblikket. De skjøre ti sekundene når hjernen fortsatt er i søvn og kroppen bestemmer om verden er trygg. De fleste vekkere behandler det øyeblikket som en fiende. De vinner ved å sjokkere deg.
Spørsmålet som ble
Rundt samme tid våknet kjæresten min og jeg til ulike tider. Min vekker gikk først. Den vekket oss begge. Jeg våknet anspent, hun irritert, og vi startet dagen fra et sted som allerede føltes galt.
En morgen sa hun veldig rolig: «Hvorfor må hver morgen starte sånn?»
Det spørsmålet ble hos meg mer enn noen funksjonsliste.
Jeg hadde allerede bakgrunn fra søvnrelaterte prosjekter. Under informatikkstudiene mine bygde jeg en studentprototype av en smart vekker som brukte Apple Watch pulsdata for å prøve å vekke folk i lettere søvn. Det prosjektet ga meg et stipend og lærte meg to ting.
Først: den tekniske siden av søvn og våken er fascinerende. For det andre: selv når tech er «smart», kan det fortsatt føles emosjonelt galt hvis det ignorerer hvordan et menneske opplever å våkne.
En vekker designet rundt overgang
Så jeg bestemte meg for å bygge noe enklere, og på en måte vanskeligere: en vekker designet rundt selve overgangen.
Kjerneideen er gradvis lyd som starter før målvåketiden, stille først, deretter sakte stigende. Ingen sjokk. Ingen plutselige pip. Bare en kontrollert stigning, som en hånd som mykt trekker deg mot våkenhet i stedet for å rive deg ut av søvnen.
Jeg brukte urimelig mye tid på å finjustere den kurven, fordi små endringer i timing og lydstyrke gjør stor forskjell for hvordan kroppen reagerer.
Den andre delen var design. Jeg ville at grensesnittet skulle føles som samme idé som lyden: mykt, rolig, ikke krevende. Derfor lener Wonderwake mot roligere farger og et rent, minimalt oppsett. Jeg ville at det skulle føles som noe du kan se på med ett øye åpent uten stress.
Lyd var en annen kaninhippe. Jeg jobbet med profesjonell lyddesign og itererte ut fra tilbakemeldinger. Noen vil ha naturteksturer, andre noe mer musikalsk. Noen få skrev veldig konkrete ønsker, og de e-postene formet biblioteket mer enn noen roadmap.
Fortsatt en solo-bygger
Jeg bygger Wonderwake som solo-gründer, så jeg ender med å lese alt selv: support-e-poster, anmeldertekst, funksjonsønsker, feilrapporter og små formuleringer.
Det betyr også at produktet fortsetter å formes av virkelige samtaler i stedet for komitébeslutninger. Mange oppdateringer skjer fordi én bruker beskriver et morgensproblem på en måte jeg ikke kan ignorere.
Hvorfor iPhone betyr noe her
Apples plattformer er en stor del av hvorfor dette prosjektet finnes. Å våkne er ikke en «nice-to-have» på iPhone. Det ligger i skjæringspunktet mellom lyd, varsler, systempålitelighet, Helse-data og hvordan folk faktisk lever.
Wonderwake prøver å bruke iOS-funksjoner på en måte som føles respektfull og ikke støyende. Jeg bryr meg om detaljene som får en app til å føles nativ og pålitelig, særlig for noe så høyt som en vekker.
Jeg prøver ikke å hevde at Wonderwake vil endre noens liv. Det er mindre enn det. Det handler om ett daglig øyeblikk som skjer nesten alle, og å gjøre det øyeblikket med omtanke.
Hard våking ble så normal at vi glemte at den var valgfri. Jeg ville bygge alternativet, og jeg bygger det fortsatt, én morgen om gangen.
